Tag Archives: Lebua at state tower

Skilpaddeøy og bessepappabesøk

Sånn helt plutselig, uten at noen viste det (kanskje undertegnede viste bittelittegranne om det, sånn helt innerst inne) dukket bessepappa aka min pappa opp i Cha-Am ved soloppgangstider på torsdagen. Amalie fløy rett ut i sjøstjerne-velkomstklem og siden har det gått i bessepappa – bessepappa – bessepappa. Pappa har kommet for å leke med barnebarn, spise is, lese bøker og leke med oss. Hurra! Vi er heldige, først farfar, så bessepappa. Feriene heretter kommer til å ha en overhengende forventning om at det popper opp noen besteforeldre et eller annet sted…

Den siste uka har vært innmari innholdsrik, vi har sydd oss smoking, chiffonkjole (den er rosa, prinsesse-Trine), 50-talls skjørt og ymse annet, tante Nina, onkel Egil og Dennis (DIDDIS) har kommet hit og vi har feiret thaienes nyttårsaften. Et eget innlegg kommer med både vann, tøy og tante & co.

Nå har vi kommet oss ut på skilpaddeøya, Koh Tao. Du vet, den øya Amalie begynte å krabbe på, øya der korallene er store som fjell og fiskene knallfargede og de plukker ned kokkosnøtter så vi får kokkosis og kokkoskjegg (Amalie kaller shake for skjegg. Vi kommer ikke til å korrigere det med det første. Innmari sjarmerende). “Mamma, i dag har jeg lyst på mangoskjegg til frokost”. Kho Tao er fantastisk og fin og  vakker og det er nesten ingen turister på hotellet vårt, bare thaifamilier og thaikjærestepar som kanskje er bittelitt oppgitt over to biekledde, høylytte, hoppende badeengler som sørger for at alle som prøver å sole seg langs badebassenget får sin dose vannsprøyt. Hehe.

Amalie har endelig lært å svømme, og er nå mer under vann enn over vann. Bessepappa har skaffet surfebrett i ministørrelse (“mamma, det er et snurfebrett, åkææææiii?”) og Maja har tydeligvis et mål om å drikke opp hele bassenget og havet. Lykke til med det. Tore har bestemt seg for å ta dykkelappen mens vi er i dykkeparadiset (hurra!), så nå er så og si hele familien ute i vannet, være seg bassenget, dykketrenebassenget, havet eller badekaret vi har fått på balkongen på det enorme rommet vi bor på her. Vi hadde booket en bungalow ved bassenget, men vi endte opp med toppetasjen i det Amalie krøll mente var Thailands svar på Mumihuset. Iallefall, vi har en balkong som får Oslobalkongen vår til å virke som en bitteliten skohylle. Iallefall. Vi har solnedgang, boblebadekar og stor balkong. Og bessepappa i bungalow ved siden av. Og kokkosskjegg. Vi koser oss med andre ord. Helt toppers. Amalie lurte i morges på hvorfor mennesker ikke har hale – sånn som hunden Lotta, for hvordan kan ho vise at ho er glad når ho ikke kan logre på halen, da? 🙂

-Sara-

DSCF1575.jpgDSCF1618.jpgDSCF1650.jpgDSCF1680.jpgDSCF1692.jpgDSCF1704.jpgDSCF1730.jpgDSCF1738.jpgthailand2014_kohtao_1.jpgthailand2014_kohtao_2.jpgthailand2014_kohtao_3.jpgthailand2014_kohtao_4.jpgthailand2014_kohtao_5.jpgthailand2014_kohtao_6.jpgthailand2014_kohtao_7.jpgthailand2014_kohtao_8.jpgthailand2014_kohtao_9.jpgthailand2014_kohtao.jpg

 

 

Strandstas

Altså. Nå skal ikke vi ha på oss at vi er en sånn familie som klarer å være på stranda en hel dag. En hel time er mer riktig, og da har 40 minutter gått med til å rigge opp, rigge bortover og klappe ut alle enhetene en familie på tre voksne og to barn skal ha med seg på sanddynene. Vi snakker minst 14 enheter til å grave i sanden med. Fire, fem oppblåsbare gjenstander, to solsenger, ymse badetøy og nok håndklær. I det vi er ferdige kommer fruktdama Nih og lunsjen er klar. Og sånn går no timene og dagene.

For øyeblikket har Meek-mannfolka tatt med seg Amalie ut på guttetur/prinsessesommerfuglsjøfisk-tur. (I følge Amalie) til en bitteliten øy som heter Koh Talu. Mer om det seinere.

Nå blåser det så mye at palmene ligger så smått sidelengs og himmelen er farget knallrosa. Ganske så forfriskende med bittelitt vind. Problemet er at vinden har sand i seg. Ikke veldig forfriskende å puste sandpapir, men man skal ikke klage. Det er tross alt 34 varmegrader. Hurra.

Sara.

_T7A5448.jpg_T7A5468.jpg_T7A5474.jpg_T7A5477.jpgDSCF0588.jpgIMG_3842.jpgIMG_3845.jpgIMG_3849.jpg

Cha-Am 3.0

Etter en bitteliten miniuke i Bangkok har vi vært innom en liten shoppingsmell (for undertegnede, Tore har ikke handlet noenting. Mann.), vi har sett gullstatuer, gullbuddaer (hvorfor er mannen i gull, hvorfor har han så store tær, hvorfor ber de til den statuen, hvor er mannen som skal være inne i statuen, hvorfor kan ikke jeg også være i gull?!), vært i templer (mamma, det heter STEMPLER, ok?), funnet lilla blomster til bessemamma (jeg plukker den og putter den i lomma så kan bessemamma få den når vi kommer hjem!? Hvorfor ikke, det er mange av dem jooooo), kjørt tuktuk (kan vi ha med en sånn hjem og kjøre til barnehagen med den?) kjørt båt (hvorfor får jeg ikke vest?) og endelig fått kommet oss til strendene. I Cha-Am. (mamma, vannet og jeg er kjempevenner,vi). Ikke redd for vannet lenger med andre ord. Endelig. Hurra.

For noen ganger er tradisjoner ganske så smart. Og behagelig. Og koselig. Og ikke minst innmari praktisk når to ble tre ble til fire og en hel haug baggasje og doble vogner og tre sekker med barnemat.

Nå er vi nemlig installert i tante Nina sin leilighet – igjen. Du vet ( du som har lest bloggen før eller hørt historiene) den leiligheten med Buddah på veggen, eget svømmebasseng (stort badekar ifølge Amalie) dobbelt så stort kjøkket som i Oslo og masse plass med aircondition.Og trampolinesenger.  Og kort vei til gatemat, strand og sol. Topptopp.

En annen fin ting er at svigerfar har kommet østover, så nå har jeg Meek-humor i stereo. Og Amalie har fått en lekekamerat. Det mest brukte ordet disse døgnene har vært faaaarfar, fafffaaar, farrrrfarrrrrrrrrrrrrr. Se da. FARRRRRFARRRRRRRRRR.

-Sara-

_T7A5276.jpg_T7A5302.jpg_T7A5313.jpg_T7A5329.jpg_T7A5344.jpg_T7A5354.jpg_T7A5362.jpg_T7A5364.jpg_T7A5374.jpg_T7A5381.jpg_T7A5403.jpg_T7A5450.jpg_T7A5481.jpg_T7A5502.jpg_T7A5523.jpg_T7A5546.jpg

Badebonanza

Vi bader, altså er vi.

Iallefall. Når det er 36 varmegrader i Bangkok er det tipptopp å ha bassenget i 42 etg, helt for oss selv.

Amalie er mer under vann enn over og Maja har fått en flytende, oppblåsbar blomsterøy.

Vii bades!

 

GOPR7966.jpgGOPR7976.jpgGOPR8054.jpgGOPR8071.jpgGOPR8081.jpg

 

Back in Bangkok

Lettere jetlaget, lettere gira og lettere lykkelige har vi endelig kommet oss tilbake til Thailand og Bangkok.

Ikke “one night in Bangkok”, men bælmange dager i byen som aldri sover (noe som ikke vi heller helt har fått til siden vi landet).

Vi har kjørt bitteliten (sikker, helt sant mamma) longtailbåt ganske fort, tuktukket oss avgårde ganske så sakte og spist ganske så mange is ganske ofte. Amalie lever opp til navnet sitt Krøll for tiden og Maja har fått navnet Big Fat Budda Baby av thaiene på hotellet vårt. Alt er som før/forrige gang med andre ord.

Tore&Sara=Amalie&Maja.

DSCF0406.jpgDSCF0412.jpgDSCF0414.jpgDSCF0416.jpgDSCF0432.jpgDSCF0437.jpgDSCF0442.jpgDSCF0454.jpgDSCF0472.jpgDSCF0488.jpgDSCF0510.jpgDSCF0516.jpgDSCF0518.jpgDSCF0524.jpgDSCF0525.jpgDSCF0535.jpgDSCF0552.jpgDSCF0557.jpgDSCF0559.jpgDSCF0561.jpgDSCF0577.jpgDSCF0580.jpg