Tag Archives: krøll

Øytur express

05.30 sto tre trøtte fjes opp av dype senger og sjanglet ut i en smørblid minibuss med kurs for hvite strender og palmesus. En lydbok, kjeks, vann, soloppgang, tissepause, to tyggiser og fire “er vi ikke fremme snart” ramla vi i land på Koh Talu med stø kurs for stranda, palmene, korallene, hengekøya og det allerede godt planlagte sandslottet.

Koh Talu er en bitteliten, bønneformet jungeløy med aper, dinosauerer og masse store slanger (ifølge Amalie). Vi så ingen dinosaurer men et tusenbein med hundre ben og ingen sko. Det sov ved siden av meg, Tore, og snorket ikke. Det gjorde imidlertid vi tre som delte rom. Sara og Maja ble igjen i Cha-Am etter Amalies skumle historier om dinosaurer og store slanger.

Vi tilbragte tre dager og to netter på eventyrøya. Amalie ble kort tid etter å ha begravd bena i den hvite sandstranda venn med to svenske barn som tidvis var litt sure, men stort sett greie. Vi utforsket øya fra land, vann, sand og de ulike buffetene og konkluderte kjapt med at dette var et fint sted å være (se bildebevis).

De driver med oppdrett av havskilpadder på øya og vi fikk se de skallete dyrene på nært holde. Og klappe de. Og synge Karsten og Petra-sangen for dem. Det var gøy. Vi var også med på jakt etter monsterblekksprut. Vi tre fikk ingen, men noen blærete svensker fikk to. Vurderte å “komme borti de” så de ramla i vannet, men droppa det. Neste gang..

Fravær av bølger og langgrunt vann gjorde at utforsking fra vann ble en soleklar favoritt. Ja, det var mye sol der også (høhøh, tørr humor). Men sanda var våt.

Super tur. Noe bitter stemning på vei hjem da farfar har blitt sjokoladebrun mens vi andre trolig må ned i faktor for å oppnå samme resultat.

PS: Legger også ved bilde av Amalies overgang fra esel til ekte hest. Det var stas.

DSCF0738.jpgDSCF0754.jpgDSCF0778.jpgDSCF0780.jpgDSCF0794.jpgDSCF0813.jpgDSCF0819.jpgDSCF0828.jpgDSCF0846.jpgDSCF0884.jpgDSCF0885.jpgDSCF0897.jpgGOPR8211.jpgGOPR8249.jpgGOPR8311.jpgGOPR8325.jpg

Strandstas

Altså. Nå skal ikke vi ha på oss at vi er en sånn familie som klarer å være på stranda en hel dag. En hel time er mer riktig, og da har 40 minutter gått med til å rigge opp, rigge bortover og klappe ut alle enhetene en familie på tre voksne og to barn skal ha med seg på sanddynene. Vi snakker minst 14 enheter til å grave i sanden med. Fire, fem oppblåsbare gjenstander, to solsenger, ymse badetøy og nok håndklær. I det vi er ferdige kommer fruktdama Nih og lunsjen er klar. Og sånn går no timene og dagene.

For øyeblikket har Meek-mannfolka tatt med seg Amalie ut på guttetur/prinsessesommerfuglsjøfisk-tur. (I følge Amalie) til en bitteliten øy som heter Koh Talu. Mer om det seinere.

Nå blåser det så mye at palmene ligger så smått sidelengs og himmelen er farget knallrosa. Ganske så forfriskende med bittelitt vind. Problemet er at vinden har sand i seg. Ikke veldig forfriskende å puste sandpapir, men man skal ikke klage. Det er tross alt 34 varmegrader. Hurra.

Sara.

_T7A5448.jpg_T7A5468.jpg_T7A5474.jpg_T7A5477.jpgDSCF0588.jpgIMG_3842.jpgIMG_3845.jpgIMG_3849.jpg

Cha-Am 3.0

Etter en bitteliten miniuke i Bangkok har vi vært innom en liten shoppingsmell (for undertegnede, Tore har ikke handlet noenting. Mann.), vi har sett gullstatuer, gullbuddaer (hvorfor er mannen i gull, hvorfor har han så store tær, hvorfor ber de til den statuen, hvor er mannen som skal være inne i statuen, hvorfor kan ikke jeg også være i gull?!), vært i templer (mamma, det heter STEMPLER, ok?), funnet lilla blomster til bessemamma (jeg plukker den og putter den i lomma så kan bessemamma få den når vi kommer hjem!? Hvorfor ikke, det er mange av dem jooooo), kjørt tuktuk (kan vi ha med en sånn hjem og kjøre til barnehagen med den?) kjørt båt (hvorfor får jeg ikke vest?) og endelig fått kommet oss til strendene. I Cha-Am. (mamma, vannet og jeg er kjempevenner,vi). Ikke redd for vannet lenger med andre ord. Endelig. Hurra.

For noen ganger er tradisjoner ganske så smart. Og behagelig. Og koselig. Og ikke minst innmari praktisk når to ble tre ble til fire og en hel haug baggasje og doble vogner og tre sekker med barnemat.

Nå er vi nemlig installert i tante Nina sin leilighet – igjen. Du vet ( du som har lest bloggen før eller hørt historiene) den leiligheten med Buddah på veggen, eget svømmebasseng (stort badekar ifølge Amalie) dobbelt så stort kjøkket som i Oslo og masse plass med aircondition.Og trampolinesenger.  Og kort vei til gatemat, strand og sol. Topptopp.

En annen fin ting er at svigerfar har kommet østover, så nå har jeg Meek-humor i stereo. Og Amalie har fått en lekekamerat. Det mest brukte ordet disse døgnene har vært faaaarfar, fafffaaar, farrrrfarrrrrrrrrrrrrr. Se da. FARRRRRFARRRRRRRRRR.

-Sara-

_T7A5276.jpg_T7A5302.jpg_T7A5313.jpg_T7A5329.jpg_T7A5344.jpg_T7A5354.jpg_T7A5362.jpg_T7A5364.jpg_T7A5374.jpg_T7A5381.jpg_T7A5403.jpg_T7A5450.jpg_T7A5481.jpg_T7A5502.jpg_T7A5523.jpg_T7A5546.jpg

Firkantet

Livet er ikke firkantet, og man skal alltid tenke på utsiden av boksen. Men uansett, her kommer en liten flokk med firkantede bilder fra det siste halvåret. Endel av krøll, endel av fine ting som gjør meg glad og enda en del inspirasjon. Altså en god blanding av alt som er godt og fint. Ballonger, gelédessert på en tirsdag, krøllekjæresten. postsykkel med krøll oppi, høye sko, hjemmekaffe, fargefrokoster, regnvær, solskinnsbåtturer i rosa fiskeskøyte, årets første jordbær og ikke minst lille krøll som har blitt litt større.

Foto: Sara Johannessen

sommer1.jpgsommer10.jpgsommer11.jpgsommer12.jpgsommer14.jpgsommer15.jpgsommer16.jpgsommer17.jpgsommer18.jpgsommer19.jpgsommer20.jpgsommer21.jpgsommer22.jpgsommer23.jpgsommer24.jpgsommer25.jpgsommer27.jpgsommer29.jpgsommer3.jpgsommer30.jpgsommer33.jpgsommer34.jpgsommer35.jpgsommer4.jpgsommer5.jpgsommer6.jpgsommer7.jpgsommer8.jpgsommer9.jpg

 

Når babyen blir stor

Det er små øyeblikk da du plutselig stopper opp og tar deg i å tenke at jøss, det lille barnet der er datteren min. Krøllene som nå ligger som lokker rundt ørene, eller som en stor ullkrøll på toppen, de prikkete dansekjolene hun sover med om natten over pysjen og fingertuppene hun har lakket med mammas neglelakk uten lov tyder på at krøll begynner å bli stor. Iallefall større enn før.  Det er snodig og fint å se at babyen begynner å bli et barn. Situasjoner som er første gang, bevegelser og ord som aldri før har vært der. Å ha med seg besteste venninnen sin hjem for første gang, å våkne midt på natten og le fordi hun kommer på hva hun og besteste venninnen gjorde kvelden i forveien. Tilby venninnen smokken sin, bamsen med plastret arm og ballongsugerøret uten å tenke på å spørre å få noe igjen.

Den lille jenta mi har rykket opp til å bli et lite barn. Noe som er fintfantastisk.

Foto: Sara Johannessen/mamma

emmaogamalie__1.jpgemmaogamalie__2.jpgemmaogamalie__3.jpgemmaogamalie__4.jpgemmaogamalie__5.jpgemmaogamalie__6.jpgemmaogamalie_.jpg