Koh Phangan – sol og torden og lange bassengdager

Vi bestemte oss dagen i forveien. Hvorfor ikke stikke til en bitteliten øy. Ja, hvorfor ikke. Etter fem timer i minibuss og tre timer på en katamaran entret familien Kaos den fine, men dog lettere ihjelfestede øya Koh Phangan. Du vet, den øya som har både fullmånefester, halvmånefester, strandfester og jungelfester. Midt i blinken for en småbarnfamilie med andre ord. Kremt. Men iallefall. Vi hadde lett oss frem på Det Store Internettet og funnet frem til et bittelite hotel som ifølge anmeldelsene “lå altforlangt unna de fete festestrendene og bare hadde frukt og franske fristelser til frokost”. Hurra. Hotellet heter Kupu Kupu Resort og er akkurat passe lite, passe fantastisk og passe langt unna alle de neonfargede, spritdunstende mennskene som ikke akkurat er her for å slappe av. Eller, som Amalie sa da vi kjørte avgårde bakgå en Jeep på jakt etter is: “Mamma, jeg tror den bungalowen der brenner”. Prøvde på en barnlig måte å forklare henne at nei, det brant ikke, men det er noen inne i det huset som røyker masse masse masse. Noe som ikke er bra. Amalie var enig, og fokuset ble atter en gang på is.

Minus søtlige røykelukter fra mystiske bungalower er denne øya super. (Betroelse, vi har ikke vært langt utenfor stranda, vårt private minibasseng og den bittelille franske (!) thairestauranten på hotellet.) Vi traff på en tysk/afghansk familie her som vi lekte masse med (Amalie har lært seg Amalieversjonen av tysk/engelsk) og har fått sin første ferieført, Otis. Som uopfordret bestilte sjokoladeis til ho, og som gav Amalie all parmesanosten, selvom han liker permesanost veldig godt. Amalie syns han var OK. Og kul. Så ho ble litt sur av at han var flinkere enn henne til å svømme under vann. Så nå øves det for harde livet på å være lenge under vann – til vi reiser til Bangkok og treffer familien en gang til.

Det er som å være inne i en tørketrommel her for tiden. Uværet går rundt, litt over og forbi øya. Skikkelig tordenvær som får meg til å ville grave meg ned i noen gummipæler og koke kakao og ha det hyggelig sammen med familien (i gummipælene), men mannen i mitt liv 1 (pappa) hadde elsket å sitte i en strandstol og sett på alle de 100vis av lynnedslaga i havet og mens Mannen I Mitt Liv (Tore) storkoser seg og spretter fra stein til stein for å ta det kuleste lynbildet (egen bloggpost kommer), sitter jeg med Amalie og Maja inne på badet på en gummimatte mens jeg forklarer at mamma ikke syns dette er skummelt  -vi leker bare sitte-på-matte-og-kose-masse-sammen-leken.

Men minus torden har denne miniuka på impulsøytur vært helt topp. Nå er vi tilbake på fastlands-Thailand og skal slappe av noen dager før tante & co kommer hitover og vi får storfamilietid før vi farter ut på øyene igjen.

Sara & Tore = Amalie og Maja.

22thailand2014_kohpanghan_12.jpgthailand2014_kohpanghan_1.jpgthailand2014_kohpanghan_10.jpgthailand2014_kohpanghan_12.jpgthailand2014_kohpanghan_13.jpgthailand2014_kohpanghan_14.jpgthailand2014_kohpanghan_15.jpgthailand2014_kohpanghan_16.jpgthailand2014_kohpanghan_17.jpgthailand2014_kohpanghan_2.jpgthailand2014_kohpanghan_3.jpgthailand2014_kohpanghan_4.jpgthailand2014_kohpanghan_5.jpgthailand2014_kohpanghan_6.jpgthailand2014_kohpanghan_7.jpgthailand2014_kohpanghan_8.jpgthailand2014_kohpanghan_9.jpgthailand2014_kohpanghan.jpg

Post a Comment

Your email is never published nor shared. Required fields are marked *

*
*