Badelykke og lyn- og tordenfest!

Sara har vel skrevet det som er å si om ekspedisjonen vår til fine og rare Phangan, men her kommer noen bilder fra stedet og det fantastiske lyn- og tordenværet vi fikk oppleve. Kjempelyn og dundersmell! Legger også ut noen bilder fra markedet i Cha Am hvor Amalie fikk velge en ting…

DSCF1358.jpgDSCF1359.jpgDSCF1361.jpgDSCF1403.jpgDSCF1407.jpgDSCF1425.jpgDSCF1442.jpgDSCF1496.jpgDSCF1505.jpgDSCF1521.jpgDSCF1531.jpgDSCF1537.jpg

 

Koh Phangan – sol og torden og lange bassengdager

Vi bestemte oss dagen i forveien. Hvorfor ikke stikke til en bitteliten øy. Ja, hvorfor ikke. Etter fem timer i minibuss og tre timer på en katamaran entret familien Kaos den fine, men dog lettere ihjelfestede øya Koh Phangan. Du vet, den øya som har både fullmånefester, halvmånefester, strandfester og jungelfester. Midt i blinken for en småbarnfamilie med andre ord. Kremt. Men iallefall. Vi hadde lett oss frem på Det Store Internettet og funnet frem til et bittelite hotel som ifølge anmeldelsene “lå altforlangt unna de fete festestrendene og bare hadde frukt og franske fristelser til frokost”. Hurra. Hotellet heter Kupu Kupu Resort og er akkurat passe lite, passe fantastisk og passe langt unna alle de neonfargede, spritdunstende mennskene som ikke akkurat er her for å slappe av. Eller, som Amalie sa da vi kjørte avgårde bakgå en Jeep på jakt etter is: “Mamma, jeg tror den bungalowen der brenner”. Prøvde på en barnlig måte å forklare henne at nei, det brant ikke, men det er noen inne i det huset som røyker masse masse masse. Noe som ikke er bra. Amalie var enig, og fokuset ble atter en gang på is.

Minus søtlige røykelukter fra mystiske bungalower er denne øya super. (Betroelse, vi har ikke vært langt utenfor stranda, vårt private minibasseng og den bittelille franske (!) thairestauranten på hotellet.) Vi traff på en tysk/afghansk familie her som vi lekte masse med (Amalie har lært seg Amalieversjonen av tysk/engelsk) og har fått sin første ferieført, Otis. Som uopfordret bestilte sjokoladeis til ho, og som gav Amalie all parmesanosten, selvom han liker permesanost veldig godt. Amalie syns han var OK. Og kul. Så ho ble litt sur av at han var flinkere enn henne til å svømme under vann. Så nå øves det for harde livet på å være lenge under vann – til vi reiser til Bangkok og treffer familien en gang til.

Det er som å være inne i en tørketrommel her for tiden. Uværet går rundt, litt over og forbi øya. Skikkelig tordenvær som får meg til å ville grave meg ned i noen gummipæler og koke kakao og ha det hyggelig sammen med familien (i gummipælene), men mannen i mitt liv 1 (pappa) hadde elsket å sitte i en strandstol og sett på alle de 100vis av lynnedslaga i havet og mens Mannen I Mitt Liv (Tore) storkoser seg og spretter fra stein til stein for å ta det kuleste lynbildet (egen bloggpost kommer), sitter jeg med Amalie og Maja inne på badet på en gummimatte mens jeg forklarer at mamma ikke syns dette er skummelt  -vi leker bare sitte-på-matte-og-kose-masse-sammen-leken.

Men minus torden har denne miniuka på impulsøytur vært helt topp. Nå er vi tilbake på fastlands-Thailand og skal slappe av noen dager før tante & co kommer hitover og vi får storfamilietid før vi farter ut på øyene igjen.

Sara & Tore = Amalie og Maja.

22thailand2014_kohpanghan_12.jpgthailand2014_kohpanghan_1.jpgthailand2014_kohpanghan_10.jpgthailand2014_kohpanghan_12.jpgthailand2014_kohpanghan_13.jpgthailand2014_kohpanghan_14.jpgthailand2014_kohpanghan_15.jpgthailand2014_kohpanghan_16.jpgthailand2014_kohpanghan_17.jpgthailand2014_kohpanghan_2.jpgthailand2014_kohpanghan_3.jpgthailand2014_kohpanghan_4.jpgthailand2014_kohpanghan_5.jpgthailand2014_kohpanghan_6.jpgthailand2014_kohpanghan_7.jpgthailand2014_kohpanghan_8.jpgthailand2014_kohpanghan_9.jpgthailand2014_kohpanghan.jpg

Svettetur til gulltempel

34 grader i skyggen er perfekt vær for jungeltur tenkte vi da vi hoppet inn i minibussen. Sara og Maja vinket da bussen spant av gårde – de søkte tilflukt i havet. Det burde kanskje vi også gjort for det vi hadde i vente var tidenes svetteste tur, men også en fantastisk opplevelse.

Rundt 90 minutter sør for Cha-Am ligger Thailands mest kjente grotte, Phraya Nakhon Cave. Det er egentlig flere grotter som henger sammen og i den største står et gulltempel som ble reist av en konge. Det har vært mange konger på besøk der. Ifølge Amalie har det vært enda flere dronninger og enda flere prinsesser. Derfor var det ikke antydning til tvil i skrittene hennes oppover den 500 meter lange, og veldig bratte, stien vi måtte gå/klatre opp gjennom jungelen.

Underveis opp til grotta, gjennom stekende jungelen, svetta vi minimum 5 liter hver. Amalie lurte på om alt vannet i kroppen hennes kom til å bli borte og hun var oppriktig bekymret for at jeg kom til å se ut som en sviske. Skjorta mi kunne vris opp og Amalie sin kropp var helt tørr på innsiden.

Grottene var mektige. Enorme. Med et fantastisk lys som kom inn gjennom to enorme åpninger i fjellet. For lenge siden hadde taket i grotta rast sammen. Derfor vokste det også noen trær der. I et av trærne må det ha bodd 10 000 edderkopper fordi det var fullstendig dekket av spindelvev. Jeg som reiseguide unnlot å nevne den opplysningen til den en meter lavere reisekompisen som allerede hadde harehjerte etter observasjon av noe som kunne være en flaggermus.

Fraværet av prinsesser inne i grotta var en liten nedtur. Det var også litt vrient at tempelet ikke var helt som i fantasien, men kjeks og masse vann redda dagen. Og rosa hjertepastiller.

Tilbake på stranda som var utgangspunktet vårt tørket vi klær og plukket skjell. Det var også mulighet for å sitte på en benk å vaske bena, noe Amalie gjorde i 20 minutter. Skjellene fra stranda danner nå en pyntebord rundt hele rommet til Amalie her i Cha-Am. Dandert med millimeterpresisjon.

Bortsett fra det som kan minne om finsk saunatur har vi tilbrakt de siste dagene på stranda og vi har vært på et badeland. Tirsdag var det så varmt her at vi ikke orket være ute. Vi hoppa i en bil og dro til et kjøpesenter i Hua Hin hvor vi kjøpte en trådløs ”Bose”-høyttaler og kjørte karuseller og spiste is.

Fredag reiser vi på en 5 dagers (kanskje mer) utflukt til Koh Phangan. Der skal vi bo på stranda og bade/snorkle/spise is.

DSCF1016.jpgDSCF1054.jpgDSCF1107.jpgDSCF1268.jpgDSCF1276.jpgDSCF1288.jpgDSCF1294.jpgDSCF1297.jpgDSCF1298.jpgDSCF1322.jpgDSCF1323.jpgDSCF1327.jpgDSCF1341.jpgDSCF1348.jpgDSCF1350.jpgDSCF1354.jpg

Mellom dager-dager og fine dager

Sara har vært syk og vi har kjøpt drage. De siste dagene kort oppsummert. Har hatt noen “rolige” dager i Cha-Am som følge av at Sara har tilbrakt mesteparten av i hvert fall en dag på do hvor hun har snakket mye i den hvite telefonen som står der. I hvert fall det jeg prøvde å si det til Amalie, men hun avslørte det som tull. Mens Sara var dårlig dingla vi tre rundt i Cha-Am. Dinglingen endte på en stor, støvete fotballbane/rånehjørne hvor vi kjøpte drage av noen fine folk som knapt hadde sett hvite (snart skikkelig brune) turister før. De var overveldet av Amalies blonde hår og Majas forholdsvis kraftige benbygning sammenlignet med bittesmå thaibabys. Vi lekte med dragene sammen med noen blide thaibarn før vi løp hjem til en blek Sara og viste frem den magiske, rosa og ikke minst flygende flaggermushollenderen.

I dag, torsdag, har vi vært ute på tokt hele gjengen. Vi har erobret luftrommet over stranda, kapret god strandmat (som ikke har kommet i retur) og vært på oppdagelsesferd i Cha-Ams bakgater. Der så vi en krokodille som viste seg å være en øgle, noen kuer som prøvde å stikke av fra eieren sin og noen skumle hunder som ikke var så skumle likevel. Og vi fant en lekeplass = Amalie-lykke i 30 minutter. Vi fant også noen templer. Amalie har hundrevis av spørsmål rundt hva det betyr at noe er hellig – hvis noen har et godt svar å gi henne så værsågod 🙂

Maja har også begynt å vise interesse for sanda på stranda. Kombinasjonen mye solkrem og finkornet sand gir interessante resultatere av og til..

Hva har vi lært av de siste dagene? Ikke så immari mye.Vi fortsetter å spise motorsykkelpannekake og trehjulingsuppe. Men vasker oss med antibac. Nam nam.

SaraToreAmalieMaja

1.jpg10.jpg11.jpg12.jpg13.jpg14jpg.jpg15.jpg16.jpg17.jpg18.jpg2.jpg3.jpg4.jpg5.jpg6.jpg7.jpg8.jpg9.jpg

Øytur express

05.30 sto tre trøtte fjes opp av dype senger og sjanglet ut i en smørblid minibuss med kurs for hvite strender og palmesus. En lydbok, kjeks, vann, soloppgang, tissepause, to tyggiser og fire “er vi ikke fremme snart” ramla vi i land på Koh Talu med stø kurs for stranda, palmene, korallene, hengekøya og det allerede godt planlagte sandslottet.

Koh Talu er en bitteliten, bønneformet jungeløy med aper, dinosauerer og masse store slanger (ifølge Amalie). Vi så ingen dinosaurer men et tusenbein med hundre ben og ingen sko. Det sov ved siden av meg, Tore, og snorket ikke. Det gjorde imidlertid vi tre som delte rom. Sara og Maja ble igjen i Cha-Am etter Amalies skumle historier om dinosaurer og store slanger.

Vi tilbragte tre dager og to netter på eventyrøya. Amalie ble kort tid etter å ha begravd bena i den hvite sandstranda venn med to svenske barn som tidvis var litt sure, men stort sett greie. Vi utforsket øya fra land, vann, sand og de ulike buffetene og konkluderte kjapt med at dette var et fint sted å være (se bildebevis).

De driver med oppdrett av havskilpadder på øya og vi fikk se de skallete dyrene på nært holde. Og klappe de. Og synge Karsten og Petra-sangen for dem. Det var gøy. Vi var også med på jakt etter monsterblekksprut. Vi tre fikk ingen, men noen blærete svensker fikk to. Vurderte å “komme borti de” så de ramla i vannet, men droppa det. Neste gang..

Fravær av bølger og langgrunt vann gjorde at utforsking fra vann ble en soleklar favoritt. Ja, det var mye sol der også (høhøh, tørr humor). Men sanda var våt.

Super tur. Noe bitter stemning på vei hjem da farfar har blitt sjokoladebrun mens vi andre trolig må ned i faktor for å oppnå samme resultat.

PS: Legger også ved bilde av Amalies overgang fra esel til ekte hest. Det var stas.

DSCF0738.jpgDSCF0754.jpgDSCF0778.jpgDSCF0780.jpgDSCF0794.jpgDSCF0813.jpgDSCF0819.jpgDSCF0828.jpgDSCF0846.jpgDSCF0884.jpgDSCF0885.jpgDSCF0897.jpgGOPR8211.jpgGOPR8249.jpgGOPR8311.jpgGOPR8325.jpg